Godt nytt år alle sammen!

Vi lever.

På grunn av dårlig tid har det blitt lite oppdatering på blogg fronten i det siste. Dette syntes vi jo såklart er veldig dumt og vi vil prøve å skjerpe oss så godt vi kan.
Siden ingen oss har noen gøye historier eller vitser på lager så blir ikke denne posten så kjempe lang. Men en oppdatering er en oppdatering!

Så derfor slenger vi med et bilde fra hytteturen i Homborsund og en liten videosnutt av "Oksen fra Grimstad"
Kos dere!!!


Grimstads stor sønn:

Dagens gode gjerning!

Ny post? Er det virkelig sant? Ja, her kommer en ny post! Grunnen til at oppdateringen kommer så sent er at Katrine er fanget av Ansgar, og at Øyvind har seilt litt for mye i det siste (bronse i lag-NM).

Men i dag er det TV-aksjonen og da måtte det blogges. Heldigvis kunne Vilde steppe inn som vikar for Katrine. Leiras Par lar nemlig ikke sjansen til å gjøre veldedig arbeid gå fra seg så lett.
Derfor meldte Vilde og Øyvind seg som bøssebærere i Oddernes menighet. Vi hadde jo såklart håpet å komme på Gimlekollen eller rundt der et sted, men endte opp på det dødsforlatte Sødal.

Omsider greide vi å finne fram til hvor vi skulle gå og første huset vi gikk til kom Elin Nøttis å åpnet døren. Det var en hyggelig overraskelse! Mens Elin leitet desperat etter lommeboken holdt datteren (ca 5 år) et forykenede stippeshow for de litt forvirrede bøssebærerene.

Det var veldig få som åpnet opp dørene for oss så det endte med at vi måtte henge på lapper på nesten halvparten av dørene.
Men ikke hos alle... Hos Tom Erik ble vi møtt med åpnede dører, men det beste av alt var at han var helt 100% sikker på at vi var fra Barne-TV. Og den beste giverglede var det ei liten afrikansk jente med sjønne krøller som hadde. Hun var hvertfall glad for å gi noen penger.

Ellers var det som sagt heller dårlig. Den beste mest orginale hadde nok faren til Lasse (ikke Møller). Han mente at ikke vi burde støtte alkoholikere, men siden det gikk til hiv/aids så skulle vi få noen penger..

Etter at pengene var hentet inn og trykt levert var vi begge enige om at det var en fin måte å tilbringe en søndags ettermiddag på. Nemlig å kunne hjelpe noen som ikke har det like bra som oss.
Her er en liten videosnutt..

Ny post!!!

Endelig kommer en etterlengtet og ikke minst etterspurt oppdatering!! Lørdag var vi i Dyreparken, som spesielt innviterte gjester. Det var vi fordi Kaptein Sabeltann ville ta sommerferie fra Den sorte dame, og heller bo i et firkantet hus på Lund.

Vi gikk først til Kardemommeby for å besøke Vilde, men det som møtte oss var en tom pølsebu, uten pølser..Vi ble litt triste til sinns etter dette dystre møtet med pølsebua, og satte i stedet kursen mot gullgraver-tingen, der vi håpet på å møte den eneste vennen som aldri svikter oss, nemlig Hilde! Men en gang måtte bli den første. Heller ikke Hilde var å se. I stedet møttet vi et nesten like bra alternativ, Hildes elsker!!!

Vi tok turen til apekattburet, for å få ideer til hvordan stua vår skal innredes. Den kommer til å bli bra. Det var litt kaldt i Dyreparken, derfor kjøpte vi oss sløsj (stavet av dyseleksi-Øyvind), det hjalp godt for kulda, etterpå ble det iskaldt....

Vi måtte jo også se på noen dyr når vi først var i Dyreparken.. Og gjett hva vi så i løveburet- en LØVE!!!! Det var stort det.. Og i apeburet så vi en ape, og i ugleburet så vi en skjære, som var dagens første overraskelse. Det er liksom ikke like gøy å se på dyrene i bur. Derfor var ekornet det gøyeste dyret vi så..

En tur i tømmerrenna hører med et hvert besøk i Dyreparken. Forventningsfulle gikk vi mot den største atraksjonen, men vi oppdaget til vår store skuffelse at tømmerrenna hadde krympet!! De fant vel ut at den var for stor for de små barna...

Tross noen små skuffelser hadde vi en bra dag i dyreparken. Jungelstien var et stort pluss.

Prikken over i-en på lørdag var møtet i Domkirka som var en knall-suksess!! Spesielt Peppes-besøket mellom øvinga og møtet var bra. Tror vi underholdt hele restauranten.. Men det var gøy!

Prates,....

Besøk hos Hilde

Endelig kommer det alle har ventet på hele sommeren. Nemlig en enterlenktet bloggpost!Sommeren har vært veldig bra, bortsett fra været og at ikke vi ble kåret til Leiras Par 07. Vi er dypt skuffet over diplom komiteen!

Et av sommerens store høydepunker kom den regnvåte 20. august. Da var vi nemlig på besøk hos vår gode venn Hilde. Ikke et helt vanlig besøk, men et overraskelses besøk.

Liknende som vi også har gjort med Vilde og Siren, bare at Hilde var glad for å se oss.
Blaute og kalde ble vi god tatt i mot og slapp til og med enn i den hemmelige stua til familigen Arnesen, for dere som ikke har vært der så må dere glede dere.

Så mens vi tre pratet om alt og ingen ting kom moren til Hilde inn til oss med nystekte vafler og kald saft, de var helt utrolig gode. Nesten like gode som Bekkevolls boller.

Hilde har vært heldig denne sommeren, hele 4 dyreparkgutter som er helt ville etter henne.. Så mens Hilde bader i friere så står Richard fremdeles trykt og tørt oppe på land.

Etter vi hadde spist oss gode og mette på vafler så gikk vi hjem. Vi fant ut dette var et vellyket besøk og at dette måtte vi bare gjør igjen. Så neste gang det ringer på døra de så kan det godt være Leiras Par som kommer på en snar vissit.

Og til dere blogg frelste; det kommer nok ikke en ny bloggpost de nesrmeste dagene.
For nå er det nemlig tid for klasseturer og NM i Hobie Cat.

Hyttetur!

Mandag 18. juni, var det endelig på tide med nok en hyttetur til Homborsund. Denne gangen med et usedvanlig hyggelig selskap, nemlig Maren og Tonje!

Maren, Tonje og Katrine ankom hytta klokka ett. Da hadde Øyvind, som hadde vært der siden kvelden før, allerede rukket å: Polere båten, dra på båttur, bade, øse bestefars båt, klippe gresset, ødelegge gressklipperen og bli skjeldt ut av naboen. Jammen godt jentene hadde med seg nøkkel så de kunne låse seg inn, siden Øyvind skulle sove så "lenge"...

Siden Maren og Tonje var så sultne, måtte vi pakke med oss engangsgrillen, kaste oss i båten, og komme oss ut på en holme så fort som mulig. Selvfølgelig klarte Tonje å glemme brusa, så den måtte vi kjøre tilbake å hente så ikke Maren skulle tørste i hjel. Øyvind hadde egentlig mest lyst på sølevann..

Bare flaks gjorde at vi kom oss helskinnet tilbake til hytta, etter som vi ble angrepet av en illsint svane på tilbakeveien. Tonje var så redd at vi så det hvite i øynene hennes. (Kjenner du deg igjen, Vilde?)

På kvelden ble det så varmt at et kveldsbad var uungåelig. Siden vi alltid setter sikkerheten først, kunne selvfølgelige ikke dette foregå uten overlevelsesdraktene.

Øyvind sin drakt minnet mer om en drukningsdrakt, men den andre fungerte overraskende bra, og Tonje likte seg så godt i vannet at det ble nærmest umulig å få ho opp.Vi vurderte å binde ho fast til en dobbe, og hente ho igjen neste morgen.

Mens våre fantastiske hushjelper laget middag, gikk vi løs på den nærmest umulige oppgaven, nemlig å sette opp trampolina. Etter flere strevsomme minutter med mye svette og tårer, hadde vi endelig fått opp noe som minnet mistenkelig om en trampoline, men da var vi så slitne etter alt strevet, at vi ikke orket å hoppe.

Etter flere runder med Marens favorittspill –uno, var Tonje den første som gikk i seng for å gråte sine bitre tårer etter tapet mot Maren. Marens seier var definitift ufortjent etter som hun var den som jukset minst.

Etter flere febrilske forsøk på å få Maren og Tonje opp av senga neste morgen, kunne vi endelig spise en samlet frokost. Etter mye om og men, bestemte vi oss for å dra ut på nok en holmetur. Vi fant oss en stille og fredelg plass etter råd fra Øyvinds bestemor, og på betryggende avstand fra den fryktelige svanen. Der kunne vi kose oss i fred og ro med gulrotkake og vann-bocha. Vi lekte også saue-gjemsel, men sauene gjemte seg så godt at det var umulig å finne dem.

Da vi var tilbake på hytta, var det tid for å rydde og pakke. Vi tok det som en selvfølge at Maren og Tonje tok seg av dette, mens vi koste oss på trampolina, men en lettere irritert Maren var merkelig nok ikke enig i dette. Hytta ble nå omsider ryddet likevel.

Vi kom hjem i god behold grunnet råd fra Øyvinds bestemor om å kjøre forsiktig.

Takk for turen!

Eksamenskonsert!

Ta fram penn og papir og notér følgende:

Katrine spiller eksamenskonsert tirsdag 12.juni kl. 15:40 på Vågsbygd videregående skole.

Kjempe viktig at alle holder av det aktuelle klokkeslettet denne datoen, og stiller opp!

Jo flere som kommer jo gladere blir jeg! Og jo høyere dere klapper, jo gladere blir sensor!

Dette blir show! Jeg lover dere et (hei)-dundrende program, så husk hørselsvern!

Øyvind og Preben blir også med og spiller, og Karoline er med som korer. I tillegg skal Preben synge på en sang, så her får dere oppleve flere av deres musiker-venner i akson!

Kom,kom,kom!!!!.....kom

En seriøs en!

Da var det på tidet med en ny post. Men til alles store skuffelse så er det ikke post nummer to i "drite ut venne våre serien".
Tenk det, vi har faktisk skrevet vår første seriøse post.

I disse tunge eksamens tider er det masse klaging om at skolen er teit, kjedelig, mer teit og enda mer kjedelig. Vi i Norge har et stort problem med dette. Vi forstår ikke hvor heldige vi er som bor i Norge og tar alt som en selvfølge: mat, skole, fammilige, ingen sykdom, ingen krig og et sted og bo.

Tenk gjennom dette:
Hvis vi så på verden som et sted hvor det kun var en landsby med akkurat 100 mennesker, ville den se ut omtrent slik ut:

Det vil være:
57 asiatere
21 europeere
14 fra Amerika, både nor og sør
8 afrikanere

52 kvinner
48 menn

70 ville være ikke-hvite
30 ville være hvite

70 ville være ikke-kristne
30 ville være kristne

89 ville være heteroseksuelle
11 ville være homoseksuelle

6 mennesker ville ha 59 % av hele verdens rikdom ? og alle 6 ville være fra USA

80 ville ikke bo i et hus
70 ville ikke være i stand til å lese
1 ville være nær innpå døden
1 ville ha en utdannelse
1 ville eie en computer

Litt mer å tenke på:
Hvis du våkner opp i da morges og følte deg mer opplagt enn syk, så er du mer heldig enn 1 million mennesker som ikke overlever denne uken.
Hvis du aldri har opplevd fare for krig, redsel for tortur eller død ? så er du heldigere enn 500 millioner mennesker verden over.

Hvis du går i et kirkemøte uten å frykte terror arrestasjon tortur eller død ? så er du bedre stilt enn 3 milliarder mennesker verden over.

Hvis du har mat i kjøleskapet klær i garderoben, tak over hodet og et sted å sove, så er du rikere enn 74 % av verdens befolkning.

Hvis du har penger i banken eller i lommeboken din, og penger til et sted å bo så hører di til blant verdens 8 % rikeste.

Hvis du kan lese denne beskjeden, så er du heldigere stilt over 2 milliarder mennesker i denne verden ? som ikke kan lese.

Hvis du ser på verden ut fra et slik kompakt synspunkt, blir behovet for aksept, forståelse og utdanning plutselig mer utydelig!


Sånn nå har dere litt å tenke gjennom før dere fortsetter å lese på lekser og eksamen. Og dere som ikke trodde vi kunne lage seriøse poster.

PS: Som regel får seriøse poster mindre kommentarer ann de ikke seriøse. Hvis ikke denne posten kan dere være sikker på at det var den første og siste seriøse posten fra Lerias Par!

1. post i "drite ut vennene våre-serien"

I en tidligere post har vi nevnt at bloggen vår kan brukes til mer enn å drite ut folk, men det er heller ikke så mye mer..

Vi skal nå starte en ny serie, som vi har valgt å kalle den ”drite ut vennene våre-serien”. Ut i fra navnet å dømme, vil den bli veldig godt likt blant våre trofaste blogg-lesere.

Med jevne mellomrom vil det komme en post hvor vi gjør alt vi kan for å drite ut en bestemt person. Dette kan være i form av bilder, eller beskrivelser av dårlige egenskaper ved den personen, eller dumme ting han/hun har sagt, eller gjort.

Med andre ord - Alle hjelpemidler er tillatt, her skal ingenting stikkes under en stol.

Denne postens utkårede er: Karoline Wadseth!! Gratulerer til deg!

Vi har alltid lurt på om det virkelig var mulig å være så blond som Tonje Sæbø, men så møtte vi Karoline, og da fant vi ut at det var fullt mulig, og mye mer enn det. Karoline er blond både inni og utenpå. Det merker man fort. Som et eksempel kan vi nevne den gangen det var snakk om terrorangrepet i London, og Karoline presterte å presse ut følgende kommentar: "Var det ikke i England det var sånn terrorangrep?..ånei, det var visst i London det."

Som alle vet er Karoline svært opptatt av det motsatte kjønn. Ofte kan det bli litt for mye av det gode, og hun har vanskelig for å bestemme seg. Mens andre nevner gutter de har likt, er det lettere for Karoline å nevne gutter hun ikke har likt. Men vi kommer ikke på noen. Karoline liker en ny gutt hver dag, noen dager også flere samtidig.

Karoline er også kjent for å bruke særdeles mye sparkel og maling. Hvem er det som gidder å bruke tre timer på badet, bare for en kveld med gjengen, og kun for å oppnå dette resultatet:

Vi lurer på om vi kjenner deg igjen den dagen du dukker opp uten sminke. Hvis det noen gang skulle skje. Vi tviler. Men vi sier som Espen. ”Du må slutte med dette tullet. Ikke tagg på Guds skaperverk!”

Karoline kjennes også igjen på den karakteristiske latteren. Eller, det er ikke bestandig like lett å kjenne henne igjen. Noen ganger kan hun forveksles med en tegneserie-figur vi kjenner bedre som Langbein. Slik ser karoline ut når hun ler:

Når vi først skal drite Karoline, må vi også nevne at hun bor på Tveit. Og som om ikke det skulle være nok, tar hun gjerne også turen til Vennesla i helgene, framfor å treffe vennene sine på det litt mer sentrale Lund.

Vi slenger med et bilde helt på tampen, bare for å gjøre ydmykelsen total.

Det er selvfølgelig også lov til å kommentere hvis det er flere som har noe nedverdigende å si om Karoline.

Så er det bare å glede seg til neste gang. Kanskje du blir den heldige da!

Seiltur med Martin

Siden vi begge i Leiras Par har litt for masse å gjøre blir vår kjære blogg litt nedprioritert. (Det er derfor det ikke har blitt noen ny post på en stund.)

Så mens dere venter på en ordentlig ny post så kan dere kose se hvordan det gikk når Martin J. og Lerias Par var ute på seiltur igjen. Trykk her

Sist gang vi var ute å seilte gikk det jo ikke så bra, som dere kanskje husker. Men det gikk jo i hvert fall ikke bedre denne gangen.